Valpetiden er herlig, men også veldig slitsom. Vi har jo hatt valp før, men nå først husker vi hvordan det EGENTLIG var. Tissedammer på gulvet, valpebiting, raptuser… Og stakkars Hilma blir vanskjøttet og stirrer på oss med triste, triste øyne. Når hun da ikke herjer med valpen i sofaen og koser seg verre… (Hilma vet å spille på samvittigheten.)
Men nå begynner Shanti å bli så stor at hun ikke bare er en hvit plysjklump uten andre ferdigheter enn evne til lek og moro, nå begynner hun å forstå ting! Jeg trodde faktisk hun var litt tilbars, hadde helt glemt at også Hilma brukte laaaaang tid på å skjønne ting som at lyden fra klikkeren betyr godbit, og å reagere på navnet sitt. Valpehjernen vokser jo as we speak, og plutselig en dag kunne Shanti både innkalling, navnet sitt, klikk og “bra”! Hun trengte bare litt tid på å fordøye saker og ting. Ikke er hun tunghørt, heller (vi hadde våre tvil der. Som hvit boxer er hun jo disponert for døvhet.).
Nå kan hun også være litt alene, og hun trenger ikke voktes hvert sekund i tilfelle hun må tisse (hvert minutt må hun fremdeles voktes). Hun kan gå litt lengre turer, og i det hele tatt er hun nå en liten hund mer enn hun er en liten valp. Så nå er det ingen grunn til å la Hilma gå for lut og kaldt vann mer, valpen krever ikke full oppmerksomhet heeeeele tiden!
Samtidig er det svært vanskelig å IKKE gi oppmerksomhet til denna her:
"Jeg skjønner ikke hva du mener, kan du si det en gang til?"
"Jeg er buddhaen for små ting, gni magen min og det vil gå deg godt i livet!"
Men nå er det altså Hilma det skal handle om, det er hun som er sommerens store prosjekt. For hva er Hilma? Jo, en hund med masse energi, masse “motor” (som de visstnok kaller det), stor gjenstandsinteresse og enorm sporlyst. Hva kan man bruke noe slikt til, mon tro?
JO, man kan gå spor! Og drive feltsøk! Fra før har vi holdt på litt med rundering, men Hilma bør helst ha litt rolige aktiviteter pga hoftene (hun har E-hofter, grøss). Vi har også forsøkt oss på spor, og hun er rett og slett kjempeflink. Plukke sporpinner har hun imidlertid aldri gjort, så sommerens prosjekt er rett og slett å trene inn dette. I tillegg har vi lyst til å forsøke oss på feltsøk. Har aldri prøvd det før, men Hilma er helt utrolig til å finne gjenstander som vi gjemmer, så dette har vi virkelig trua på!
"Finne ballen min, sier du? Jeg har den jo her?!"
Og så er det bare for Hilma å håpe på at Shanti ikke stikker av med all oppmerksomheten igjen. For hun viser nemlig også særdeles gode sportakter, og gjenstandsinteressen er det heller ikke noe å si på! Men vi er to stykker, og vi har to hunder! Her skal dere se det blir konkurranse framover! Skal holde dere oppdatert om hvordan det går 
Så søt at man får hull i tenna - hvem kan vel konkurrere mot en valp?!