Boxerblogg

I helga har Hilma hatt besøk av bullmastiffen Echo

Giftfrie, økologiske og perfekte for alle småttiser med en boxervenn! Kommer i størrelsene 56 til 74, og koster 200 kr (inkludert frakt).

Endelig har vi fått somlet oss til å ta bilder av klærne vi har laget! Vi starter med t-skjorten med boxer i lekestilling og teksten “If it isn’t a boxer, it’s just a dog!” i svart mot blå bakgrunn. T-skjorten er økologisk og giftfri, og koster 230 kr inkludert frakt. Den er i unisex-modell, og finnes i størrelsene S - XL.

Er du interessert i en slik t-skjorte, send en mail til bestilling@boxerbikkjer.no!

Som et prøveprosjekt har vi fått laget noen klesplagg med boxermotiv, de er i 100% økologisk bomull! Ettersom det bare er snakk om prøveproduksjon i første omgang, har vi ikke satt opp en egen nettbutikk, men er du interessert i et plagg, skal vi nok finne en løsning! Send i så fall en mail til bestilling@boxerbikkjer.no med hvilket plagg og hvilken størrelse (S, M, L, XL) du ønsker! Prisene er som følger:

T-skjorte, brun: 230 kr.

T-skjorte, blå: 230 kr.

Hettejakke, brun: 450 kr

Prisene inkluderer mva og frakt.

Vi har en affiliate-avtale med Canis, noe som gjør at vi selvsagt ønsker at lesere på boxerbikkjer og boxerbloggen går inn på Canis.no fra sidene våre og shopper til de dropper. Problemet oppstår når vi skal forsøke å lokke dem dit. Her oppstår en konflikt mellom ønsket om å tjene penger, og ønsket om å være ærlig. Resultatet ser dere for eksempel her:

På talefot med hunden av Turid Rugaas.

Dette er en bok om kommunikasjon mellom hunder, og mellom mennesker og hunder. Hovedbudskapet er at hunden er et konfliktløsende dyr, som har et rikt register av dempende signaler å spille på. Mange hunder kan imidlertid ha “glemt” signalene, kanskje har de rett og slett ikke lært dem riktig i utgangspunktet, og dermed misforstår de andre og blir selv misforstått. Heldigvis kan dette la seg rette opp, og boka understreker nytten av sosial omgang med trygge, språksterke hunder. I tillegg kan også mennesker bruke signalene, og vi har selv klart å “gjespe” en hylende valp til ro i bilen hun opprinnelig var så redd for

Kulturkollisjonen mellom hund og menneske av Jean Donaldson

Hvis man bare klarer å la være å ergre seg over det tåpelige forsidebildet (hvem er det egentlig som finner på å oversette en bok fra engelsk, for deretter å lime bilde av seg selv på framsiden?), den dårlige layouten og den dårlige oversettelsen, er dette faktisk en veldig god bok. Er du god i engelsk, anbefaler vi deg imidlertid å bestille den fra Amazon eller tilsvarende. Uansett, boken er god i seg selv, og gir noen tankevekkere i forhold til hva vi faktisk krever av hundene våre.

Klikkertrening for din hund av Morten Egtvedt og Cecilie Køste

Denne blir av og til omtalt som den norske klikkerbibelen, noe som sannsynligvis har sammenheng med at den foreløpig er den eneste norske boka om klikkertrening, hvis man ser bort fra Lydighetstrening i teori og praksis av samme forfattere. Når det er sagt: Dette er gode bøker, som i tillegg til å gi god praktisk veiledning, også forklarer grundig hvorfor alt blir gjort.

Valpesosialisering av Gry Løberg

Denne boka er rett og slett utrolig interessant, på tross av at den av og til kan bli litt vel teknisk. Hva påvirker valpens utvikling? Er det gener, hormonpåvirkning i svangerskapet, sosialisering, oppdragelse - eller alt sammen? Mye av valpens framtid bestemmes lenge før den ankommer sine nye eiere, men mye skjer også i den viktige sosialiseringsperioden fram til den er 10-12 uker. Les og lær hvordan man kan legge til rette for et best mulig hunde- og menneskeliv

Dogs - A New Understanding of Canine Origin, Behavior and Evolution av Ray og Lorna Coppinger

Dette er en svært interessant og godt skrevet bok om hva hunder er, og hva som gjør dem så spesielle. Forfatterne er biologer og etologer, og har jobbet med blant annet sledehunder og gjeterhunder. De skriver morsomt, og får selv temmelig tungt fordøyelig stoff til å gli lett ned. Så lett at man av og til glemmer at det tross alt er gjort ganske lite forskning på hund, og at man må ta resultater, tolkninger og hypoteser med en klype salt. Boken kan også sees på som et forsøk på å gjenopprette etologiens noe tvilsomme status i hundesammenheng, og man ser antydninger til den tilsynelatende evige etologi/behaviorisme-debatten. Dette er definitivt boka for deg som ønsker å være oppdatert på hundeforskning og teorier om hundens opprinnelse!

Ikke skyt hunden av Karen Pryor

Ikke skyt hunden er kanskje den mest betydningsfulle boka om hundetrening basert på positiv forsterkning. Da den kom ut første gang i 1984, hadde de færreste hørt om positiv forsterkning, og så godt som ingen hadde hørt om klikkertrening. Karen har vært svært viktig for utviklingen av denne treningsmetoden, som opprinnelig har utgangspunkt i trening av delfiner og andre sjøpattedyr. Som tilfellet ser ut til å være for mange hundetrenere som er genuint opptatt av dyrs velferd, ser hun imidlertid ikke ut til å være like glad i mennesker. I hvert fall ikke i humanister, som hun gjentatte ganger håner og latterliggjør. Da vi begge er utdannet innen humaniora, synes vi jo at akkurat dette er litt unødvendig. Her er hva Guro har å si om boken:

Dette er den beste boka jeg virkelig hater. Solid læringspsykologi, enkelt forklart og omsatt i overforenklede DIY-eksempler a’la “tren kjæresten din til å bli den perfekte husmor/far på 1-2-3″, ispedd humanist-hat av ypperste klasse. Som den humanisten jeg er, fører dessverre ikke humanisthatet til at jeg føler noe fellesskap med forfatteren og hennes meningsfeller, tvert imot blir jeg både irritert og arrogant. Men altså; solid forklaring av læringspsykologi. (eller hvilket ord du nå vil bruke for behaviorisme). Hvis du også hater humanister, vil du sikkert elske boken.

Hvis dette er det beste vi kan si om disse bøkene, som vi tross alt liker, tenk på alt vi kan si om de andre bøkene, de vi ikke liker?!

Båndtrening med boxer kan være en prøvelse. Strategien med å stoppe opp hver gang båndet strammes fungerer bra i teorien, men i praksis er det verre. Da det var islagt og glatt, var det nesten ikke til å unngå at vi seilte et lite stykke, og Hilma lærte kjapt at det hjalp å rykke litt i båndet. Men nå er det tørt, og det lar seg gjøre å stoppe ganske så resolutt. Og under over alle undere: Det virker! Når båndet strammes, stopper Hilma og kaster et blikk på meg for å få gå videre. Nøkkelen ligger altså i å være konsekvent. Et annet eksempel på dette, er at Hilma ikke har noen problemer med å skjønne konseptet med å være bundet utenfor huset. Hun kan rase av gårde, men stopper alltid rett før båndet tar slutt. Husveggen gir nemlig ikke etter på samme måte som meg. Grunnen til at hun trekker i båndet når vi går tur, er altså at hun vet at det går an. Og det gjør det ikke lenger, ha ha!

Ellers imponerte hun stort på tur i dag, vi møtte sånn ca alle hunder, barn og tenåringer som bor på Jaren, men Hilma klarte seg kjempebra! Hun fikk til og med hilse på flere av dem, og rev ikke et eneste barn over ende! Det er framskritt for oss

Noe av det jeg liker med boxere, er at de ser ut til å ha liten kroppssone. Det vil si at de tolererer ganske nærgående fysisk kontakt. Jo nærere, jo bedre, kan det virke som om mange av dem mener. Jeg husker hvordan vi lekte med min barndoms boxer Nikki, hun lot seg villig herje med av oss tre barna, som selvsagt elsket å klenge på henne. Når det gjelder Hilma, så går en av hennes favorittaktiviteter ut på å bruke kroppstyngden sin til å presse meg ned i sofaen, hvorpå hun holder meg fast mens hun rundslikker meg. Dette er ikke alltid like populært fra min side, men hun er jo så varm og god, og så er det jo litt morsomt også, og vips, så har jeg atter en gang forsterket atferden. Jo mer jeg ler, jo ivrigere blir hun, og til slutt er det nesten umulig å komme seg opp og vekk! Hun har nemlig lært seg små triks, som en velplassert framlabb på hver side av hodet mitt. Resultatet blir en tur i dusjen for å skylle vekk hundesikkel, men jeg klager ikke. Jeg vil mye heller ha en hund som elsker kroppskontakt enn en hund som er reservert og skeptisk til berøring! Så får jeg heller dusje litt oftere

Jeg så gjennom noen gamle bilder på datamaskinen, og jammen dukket det ikke opp noen videoer vi ikke hadde sett på evigheter! Vi har manglet avspiller til disse, og ikke tatt oss bryet med å laste ned en ny før nå. Denne synes jeg er spesielt fin, den viser to unge lømler som tilsynelatende lar seg inspirere av et tv-program om geparder. Legg merke til hvor fint Hilma reagerer på Ryllik (som altså er navnet på katten) når hun mener alvor - disse to har ikke særlig språkproblemer! Så har de da også vokst opp sammen, og kjenner hverandre godt. Av og til blir det litt for mye herjing, men som regel går de riktig så godt overens. Etter at Ryllik ble voksen, har de for øvrig sluttet med denne typen lek. Hilma er like ivrig, men Ryllik synes åpenbart at det er under hennes verdighet.

…og alle andre steder!

Når man lever med hund og katter slik som vi gjør, blir man raskt flink til å kjøpe klær som matcher dyra - da vises jo ikke hårene så godt. Forskjellen på kattehårene og boxerhårene er at kattehårene kan fjernes. Litt iherdig innsats med klesbørste, fuktig klut og denslags, og hårene er vekk. Boxerhårene derimot, de er noe helt annet. De graver seg inn, hekter seg fast, og sitter som limt! Du kan børste, vaske, riste - hårene sitter fast! Ofte sitter vi og fjerner boxerhår som har klart å grave seg inn i huden under føttene våre! Sylskarpe som de er, kommer de seg inn over alt! Da vi skulle selge den forrige bilen vår, var det klin umulig å fjerne hårene som dekket gulvet der buret hadde stått! Heldigvis solgte vi til en hundeeier…

Velkommen til Boxerbloggen! Dette er et innblikk i en boxereiers hverdag, samtidig som det også vil være en oversikt over nyheter på boxerfronten.

Dagens nyhet er boxerartikkelen som sto på trykk i en gammel utgave av Hundetidsskriftet Canis! Der lærte i hvert fall jeg noe nytt, nemlig at den velkjente “dansen” som alle boxereiere kjenner så godt, faktisk har et navn! Den kalles “The Kidney Bean Dance”, og henspiller selvsagt på formen til kidneybønnene (altså nyreformet). En boxerkropp som danser rundt, har jo nettopp denne formen! Legger ved et klipp fra YouTube, som gir et slags eksempel (dog ikke det beste).